Hva er et manus? Betydning, faser og versjonen du sender til forlaget

Manuskript, i dagligtale gjerne bare manus, kommer fra latin og betyr bokstavelig «skrevet for hånd». I århundrer var det nettopp det, og senere dekket ordet også maskinskrevne sider. Knapt noen skriver en roman for hånd i dag, men begrepet har blitt værende: et manus er teksten i et verk før det blir utgitt.

Det dekker svært forskjellige ting. Det rotete utkastet på den bærbare maskinen din er et manus. Det samme er den omhyggelig oppsatte filen du sender til et forlag, og den redigerte versjonen forlaget sender til setteren. Vet du hvilken fase du er i, vet du hva som må skje nå.

Manus, maskinskrift, korrektur, bok

• Manus: den upubliserte teksten i hvilken som helst form. Det er bransjens hverdagsord, også for et dokument som aldri har vært på papir.
• Maskinskrift: strengt tatt en maskinskrevet og ikke håndskrevet tekst. Ordet møter du mest i arkiver og i litteraturvitenskapen.
• Korrektur eller ombrukket korrektur: den satte teksten som sendes til forfatter og redaktør for en siste kontroll. Det er første gang ordene ser ut som en bok.
• Bok: det utgitte verket, trykt eller som e-bok eller lydbok. Herfra kaller ingen det et manus lenger.

Fasene i et manus

Hver bok går gjennom lignende stasjoner, enten den kommer ut på et stort forlag eller blir selvpublisert. Rekkefølgen betyr mer enn betegnelsene, fordi hver fase forutsetter at den forrige er ferdig.

Fra førsteutkast til omarbeiding

Hvordan du kommer fram til et komplett førsteutkast, står i slik skriver du din første bok. Deretter begynner det egentlige arbeidet med teksten. Å omarbeide i lag pleier å fungere godt: les først hele manuset i så få økter som mulig og ta bare notater. Ta så de store problemene, som manglende scener, uklar motivasjon eller et midtparti som siger. Først når oppbygningen holder, arbeider du med de enkelte setningene.

Lagre en versjon før hver større omskriving. Noen ganger viser det seg at scenen du strøk, likevel var avgjørende, og da er du glad for å få den tilbake.

Etter en eller to runder på egen hånd blir prøvelesere verdifulle. Velg folk som liker sjangeren din, og still konkrete spørsmål: Hvor la du fra deg boken? Hvilken person lot deg være likegyldig? Hva overrasket deg på slutten? Slike spørsmål gir mer enn en bønn om generelle inntrykk, og de viser om et problem plager én leser eller flere.

Redigering: hvem gjør hva

På et forlag tar redaktøren din som regel både den redaksjonelle vurderingen og mye av arbeidet med språket, og så følger språkvasker og korrekturleser. Gir du ut selv, kjøper du disse tjenestene selv, som regel av frilansere. Prisene oppgis ofte per ord, per side eller per oppdrag og varierer mye med typen redigering og bokens lengde.

Redaksjonell vurdering og språkvask er forskjellige jobber. Den ene spør om historien fungerer; den andre om hvert komma sitter. Bestiller du bare én, bør du vite hvilken du betaler for.

Manuset ved selvpublisering

Gir du ut selv, tar du forlagets rolle. Manuset går gjennom de samme fasene, men du avgjør når hver av dem er ferdig. Nettopp det er risikoen: uten en frist utenfra kan omarbeidingen bli en evig byggeplass, eller språkvasken blir hoppet over for å spare penger.

Sett derfor faste punkter der teksten fryses. Etter den redaksjonelle vurderingen endrer du bare det redaktøren tok opp. Etter språkvasken går teksten til sats, og i korrekturen retter du bare reelle feil, ikke formuleringer. Hver større endring i satte sider kan forskyve sideskiftene og skape nye feil. Satsen legger også til elementer manuset aldri hadde: forstoff med kolofonside, innholdsfortegnelse, levende kolumnetitler og sidetall.

Manuset du sender til forlaget

I USA og Storbritannia når de fleste romanforfattere forlagene gjennom en litterær agent. I Norge sender du manuset direkte til forlaget, og for skjønnlitteratur ber mange forlag om et så komplett manus som mulig. Forlagets egne retningslinjer for innsending går alltid foran generelle råd.

• Følgebrev: én side med en krok, en kort presentasjon av historien, tittel, sjanger, ordantall, sammenlignbare titler og en kort omtale av deg selv.
• Synopsis: et sammendrag av hele handlingen, slutten inkludert, ofte én til to sider. Veiledningen vår om å skrive en synopsis viser hvordan.
• Manuset: helst hele, som Word- eller PDF-vedlegg; ber forlaget bare om de første kapitlene, begynner de alltid ved bokens begynnelse.
• Innsendingsskjema: flere forlag vil ha manuset via et skjema på nettsiden i stedet for på e-post.

Sidene følger et ryddig manusformat: 12 pkt Times New Roman eller en lignende skrift, linjeavstand 1,5 eller dobbel, marger på 2,5 cm, innrykk i avsnittene og en topptekst med etternavn, tittel og sidetall.

Vanlige spørsmål

Må romanen være ferdig før jeg sender den inn?

For skjønnlitteratur, ja, i nesten alle tilfeller. Forlagene forventer et komplett, bearbeidet manus. Sakprosa er annerledes: den vurderes ofte ut fra en prosjektbeskrivelse med noen prøvekapitler.

Hvor mange omarbeidinger trenger et manus?

Det finnes ikke noe fast tall. Mange forfattere gjør to eller tre grundige runder før de sender inn. Det viktige er at hver runde har et tydelig fokus, som oppbygning, personer eller språk.

Kan jeg sende manuset til flere forlag samtidig?

Ja, det er vanlig. Får du et tilbud fra ett forlag, bør du si fra til de andre som fortsatt vurderer manuset, så de får en sjanse til å svare.