Slik skriver du en barnebok: aldersgrupper, lengde og illustrasjon

Mange tror at en barnebok må være enklere enn en roman: færre ord, enklere setninger. Alle som har prøvd, vet bedre. I en bildebok må hvert ord gjøre seg fortjent til plassen, og en barneroman må holde på lesere som lukker boken uten å nøle i det øyeblikket den kjeder dem. I tillegg har de fleste barnebøker to publikum: barna som leser eller hører dem, og de voksne som kjøper dem og leser høyt.

Det første steget er derfor en tydelig avgjørelse: hvilken alder skriver du for? Valget former formatet, lengden, ordforrådet og bildenes rolle.

Aldersgrupper og formater

Kategoriene overlapper, og forlagene trekker grensene litt ulikt. Oversikten nedenfor bygger på vanlig praksis i barnebokbransjen; ordtallene er internasjonale rettesnorer, og norske bøker ligger ofte i den korte enden:

Dette er ingen regler, men de viser hvordan redaktører og bokhandlere tenker. En bildeboktekst på 3 000 ord eller en barneroman på 100 000 ord får det tungt, uansett hvor godt den er skrevet.

Bildebøker: hvert ord teller

Bildebøker leses som regel høyt, så teksten må låte godt: rytme, gjentakelser barna kan være med på, og setninger som aldri får den voksne som leser, til å snuble. Les hvert utkast høyt, flere ganger.

Like viktig er det du lar være. Det bildet viser, trenger ikke teksten å si. Viser illustrasjonen en rød kåpe, trenger ikke setningen ordet «rød». Sterke bildeboktekster gir rom for bildene, og noen ganger forteller bildene en litt annen historie enn ordene, noe barn elsker å oppdage.

Lettlestbøker og kapittelbøker

Lettlestbøker er for barn som lærer å lese på egen hånd. De er som regel ordnet etter lesenivå, med korte setninger, kjente ord, stor skrift og bare noen få linjer per side. Mange forlag har egne serier med presise krav til setningslengde, ordforråd og ordantall. Vil du skrive for en av dem, bør du lese flere titler i serien og se etter retningslinjene.

Kapittelbøkene er neste steg: korte kapitler, en enkel handling og ofte et fast persongalleri gjennom en serie. I begge formatene er utfordringen den samme: å fortelle en historie som er virkelig morsom innenfor stramme rammer. Et barn som staver seg gjennom hvert ord, trenger en grunn til å fortsette, enten det er et spørsmål, en morsom situasjon eller en person det er verdt å heie på.

Barneromanen: tempo og respekt

Barneromanen er for lesere fra omtrent ni til tolv år. De fleste prinsippene for romanskriving gjelder: en tydelig konflikt, en hovedperson med et mål, kapitler som drar leseren videre. Noen konvensjoner er verdt å kjenne:

• Hovedpersonen er som regel i den eldste enden av lesergruppen. Barn liker å lese om personer de kan se litt opp til.
• Barna løser problemet. Kommer en voksen og ordner alt på slutten, føler unge lesere seg snytt.
• Ingen moralpreken. Barn merker med én gang når en historie bare finnes for å levere et budskap. Verdier kan leve i handlingen, ikke i prekener.
• Korte kapitler. Mange barneromaner har kapitler som kan leses på én kveld ved sengekanten.

Illustrasjon: hvem tegner, hvem bestemmer?

Den viktigste regelen for bildebokforfattere overrasker mange nybegynnere: når du sender inn til et forlag, sender du vanligvis bare teksten. Forlaget velger og kobler som regel selv på en illustratør som passer utgivelsesprofilen og bokens stil. Å legge ved egne skisser, eller tegninger fra en venn, kan faktisk svekke innsendingen. Unntaket er forfatteren som selv er illustratør og sender inn tekst og bilder sammen, typisk som en prøvebok med noen ferdige oppslag.

Der bildene må vise noe teksten bevisst utelater, kan du legge til korte bildeanvisninger, ofte i parentes eller kursiv. Bruk dem sparsomt, bare der historien ikke ville gitt mening uten dem.

Gir du ut selv, bestiller du illustrasjonene selv. Avtal skriftlig hvilke rettigheter du får, for hvilke utgaver og områder, og hvordan illustratøren får betalt; organisasjoner som Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og illustratørenes egne foreninger kan gi råd om avtaler. Tenk også på produksjonen: innmat i farger koster langt mer ved trykk på bestilling enn svart-hvitt, og det påvirker utsalgsprisen. Veiledningen vår om pocketbok og paperback: format, innbinding og trykk går gjennom alternativene.

Vanlige spørsmål

Må jeg illustrere bildeboken min selv?

Nei. Sender du inn til et forlag, sender du vanligvis bare teksten, og forlaget velger illustratøren. Bare profesjonelle forfattere som også er illustratører, sender inn tekst og bilder sammen. Gir du ut selv, engasjerer du en illustratør.

Må bildebøker rime?

Nei. Rimede tekster kan være vidunderlige, men bare når rim og rytme er feilfrie. Tvungne rim gjør mer skade enn nytte, og mange redaktører er forsiktige med rimede innsendinger. Mange elskede bildebøker er skrevet på prosa.

Hvordan vet jeg om teksten passer for aldersgruppen?

Les bredt blant nye bøker for samme alder og sammenlign setningslengde, ordforråd og ordantall. Les teksten høyt for barn i målgruppen, og legg merke til hvor de begynner å vri seg eller stiller spørsmål.